NUF-selskapene: Du spør - vi svarer

Advokat Eirik Austlid svarer på spørsmål.

0. Hvordan finner jeg ut hva som er registrert på et selskap?
1. NUF-selskapets juridiske handleevne.
2. Bevilling/tillatelse til næringsvirksomhet.
3. Overgang fra enkeltmannsforetak til NUF.
4. Overgang fra AS til NUF og omvendt. Fusjon.
5. Hvilke navn er ledige? Hvordan beskrives selskapets virksomhetsområde?
6. Hvilke opplysninger om hovedselskapet/filialen skal man angi på brevark, fakturaer m.v?
7. Åpning av bankkonto i Norge og England.
8. Kan vi bruke norsk i protokoller og referater?
9. Registrering av endringer mht. styre, aksjonærer, kapitalforhøyelse, osv.
10. Kan eiendom o.l. benyttes som aksjeinnskudd (tingsinnskudd)?
11. Selskapet mitt er slettet. Hvordan få det i gang igjen?
12. Kan en som har gått konkurs ha verv i et NUF-selskap?
13. Kan et engelsk AS gi lån til medlemmer av styret / ledelsen?
14. Kan en utlending være styremedlem / daglig leder i NUF?
15. Kan aksjer i et engelsk selskap pantsettes i Norge?
16. Når inntrer revisjonsplikt i Norge og i England?
17. Kan et utenlandsk selskap ha flere filialer i Norge?
18. Hvor åpnes konkursen dersom et engelsk selskap med NUF blir insolvent?
19. Partsevne. Hvem skal være saksøker / saksøkt?
20. Noen betraktninger omkring det å hoppe over gjerdet der det er lavest.

Har du spørsmål om regnskap og skatt?

Klikk her..

0. Hvordan finner jeg ut hva som er registrert på et selskap?

Hva er registrert i Brønnøysund?
Gå til Enhetsregisterets nøkkelopplysninger der du finner informasjon om alle registrerte foretak. Vil du vite mer, legger du inn foretakets organisasjonsnummer på Kunngjøringer, og du får fram flere opplysninger om foretaket.

Hva er registrert i det engelske registeret?
Klikk her og du kommer til det engelske foretaksregisterets nøkkelopplysninger (webcheck). Skriv inn navnet på det selskapet du søker info om. Når selskapet kommer fram på skjermen, finner du en del nøkkelopplysninger, bl.a. status når det gjelder selskapets rapportering til registeret. Vil du vite mer, klikker du på "Order information on this company". Registrer deg som kunde. Deretter kan du velge mellom:
- Last return made up: Siste årsmeldings info om styre og aksjonærer. Pris £1.
- Current appointments report: Selskapets nåværende styre. Pris £1.
- Alt som er rapportert til registeret siden stiftelsen.
Betalingen skjer med kredittkort. Informasjonen leveres straks ved nedlasting.

1. Kan et NUF-selskap (a) eie fast eiendom i Norge, (b) inngå leasingavtaler og (c) få etableringsstønad / økonomisk støtte fra f.eks. SND?

Svaret er ja på alle tre spørsmål. Det er ingen restriksjoner på et NUF-selskaps juridiske handleevne i Norge. Som kjent forutsetter EØS-avtalen at det ikke skal diskrimineres til ugunst for borgere eller selskap hjemmehørende i andre EØS/EU-land.

2. Hva med bevilling/tillatelse til å drive næringsvirksomhet?

Som hovedregel skal NUF gis bevilling/tillatelse til å utøve næringsvirksomhet i samme utstrekning som slike bevillinger/tillatelser gis norske aksjeselskaper.
Unntak fra hovedregelen: Bevilling som eiendomsmegler kan etter eiendomsmeglingsloven kun gis til (a) person som har eiendomsmeglerbrev, (b) ansvarlig selskap ihht. selskapsloven eller (c) aksjeselskap ihht den norske aksjeloven. M.a.o.: NUF kan ikke drive virksomhet som eiendomsmegler. Denne lovbestemmelsen er etter vår mening i strid med EØS-avtalen. Et aksjeselskap registrert i et EU/EØS-land skal kunne få bevilling til å drive næringsvirksomhet i EØS-landet Norge uten å gå veien om å stifte et norsk aksjeselskap. EU-domstolen har i en rekke tilfelle underkjent denne typen nasjonale restriksjoner.

3. Overgang fra enkeltpersonforetak til NUF

Et enkeltpersonforetak (EPF) kan ikke omdannes til et NUF. Dette innebærer at EPFs organisasjonsnummer ikke kan overføres til NUF. Det nystiftede NUF er et nytt rettssubjekt og får et nytt organisasjonsnummer. Vi anbefaler at det opprettes en avtale om overdragelse av innmaten i EPF til NUF. EPF (d.v.s. du personlig) er fortsatt ansvarlig for gjeld som var stiftet forut for NUFs etablering med mindre kreditor godtar at NUF overtar hans fordring med befriende virkning for EPF. Vederlag til EPF i forbindelse med overdragelsen ordnes vanligvis ved at EPF får en fordring på NUF. Brønnøysundregistrene godtar at den norske filialen har samme navn som EPF såfremt det foreligger en skriftlig erklæring fra EPF om dette.
Tilsvarende framgangsmåte benyttes ved overgang fra DA-selskap til NUF.

4. Overgang fra AS til NUF og omvendt - Fusjon

Her redegjør vi for tre alternative måter å omdanne/fusjonere NUF til AS på:

a) Overdragelse
Dersom man kun ønsker å omdanne virksomheten fra LTD/NUF til AS (eller omvendt) vil overdragelse av virksomheten normalt være den enkleste måten. Framgangsmåten ved en slik overdragelse vil i hovedtrekk være:
-Eieren/eierne av LTD/NUF-selskapet stifter et norsk AS.
-LTD/NUF-selskapet selger sin virksomhet (hele selskapets innmat inkl. alle aktiva og passiva) til ASet.
-LTD/NUF-selskapet slettes.
En slik overdragelse vil være en transaksjon mellom nærstående, som innebærer at særlige regler gjelder. I utgangspunktet innebærer dette bl.a. at revisor i det norske ASet skal godkjenne transaksjonen, transaksjonen skal meldes Brønnøysundregisteret og transaksjonen skal skje til markedspris. Dette kan utløse skattemessige konsekvenser som bør vurderes i forkant. Dersom de skattemessige konsekvensene blir store vil en skattefri fusjon kunne være et bedre alternativ.

b) Tingsinnskudd
Ltd-selskapet kan stifte et norsk AS, som et heleid datterselskap. Virksomheten i Ltd-selskapet benyttes som et tingsinnskudd (kapitalforhøyelse) i ASet. Verdien på tingsinnskuddet må godkjennes av revisor. Med denne modellen får du opprettet et konsern med ltd-selskapet som morselskap. Dette gir skattemessige fordeler ved et morselskap har vesentlig lavere beskatning av utbytte og gevinst ved salg av aksjer enn en personlig aksjonær. Dette er i hovedsak en fordel dersom ASet vil gi mer overskudd og utbytte enn det du ønsker å ta ut privat, og du ikke ønsker at overskuddet skal bli liggende igjen i ASet (driftsselskapet), f.eks. pga risiko eller at du vil adskille denne virksomheten fra andre typer virksomhet. Videre vil dette kunne være en fordel dersom du en gang i fremtiden vil selge hele eller deler av ASet. Ltd selskapet vil da kun betale skatt av 3% av gevinsten ved salg av aksjer. Disse skattefordelene får du ikke dersom du eier ASet personlig.

c) Fusjon
Man kan gjennomføre skattefri fusjon mellom LTD/NUF og AS når begge virksomhetene er skattemessig hjemmehørende i Norge. Dette kan gjennomføres med ASet som overtagende selskap, og hvor LTD/NUF-selskapet slettes.
En slik fusjon kan gjennomføres mellom mor og datterselskap, mellom eksisterende selskap og nystiftet selskap eller mellom to eksisterende selskap. Dersom hovedformålet med fusjonen er å omdanne et LTD/NUF-selskap til et AS kan en slik fusjon gjennomføres ved at LTD/NUF-selskapet stifter et norsk AS, som et heleid datterselskap. Deretter fusjoneres mor- og datterselskapet, med datterselskapet (ASet) som overtagende selskap, og LTD/NUF-selskapet slettes.
En fusjon vil kunne få regnskapsmessig og skattemessig virkning fra 01.01.2011 dersom den gjennomføres innen utløpet av 2011. Dette innebærer at prosessen bør igangsettes senest 01.07.2011, ettersom det kan ta inntil 6 mnd for sletting av Ltd-selskapet i UK.
Vi kan bistå ved ovennevnte transaksjoner. For nærmere spørsmål vennligst ta kontakt pr e-post eller telefon 986 55 505.

N.B: Ovennevnte opplysninger er oppdatert pr 01.01.2011. Evt lovendringer, skattemessige endringer el.l. etter dette tidspunkt er ikke innarbeidet.

5. Hvilke navn er ledige? Hvordan beskrives selskapets virksomhetsområde?

Enhetsregisteret kan fortelle deg om det navnet du ønsker å bruke, er opptatt i Norge.
Det engelske foretaksregisteret gir en oversikt over hvilke navn som er opptatt der.

Det engelske selskapet registreres med betegnelsen "Ltd". Den norske filialens navn kan være identisk med navnet på det engelske hovedselskapet, inkl. "Ltd", men man kan også velge et annet navn på filialen uten betegnelsen "Ltd". Betegnelsen "AS" kan kun benyttes på selskap som stiftes i samsvar med den norske aksjeloven.

Registrering i Brønnøysund gir vern mot at et identisk tilsvarende navn registreres på et annet foretak i Norge. Fra 1. mars 2004 gjelder det forøvrig nye regler om foretaksnavn, herunder navn på filial av utenlandske foretak. Les mer

For å ha vern for foretaksnavnet utover identisk, må foretaksnavnet oppfylle varemerkelovens krav, d.v.s. at navnet må være særpreget og ikke være egnet til å forveksles med andre registrerte varemerker eller firmanavn. Les mer

Ved registreringen i England er det i vedtektene angitt at selskapets formål er "å drive virksomhet som et alminnelig kommersielt selskap". Ved registrering av filial i Norge kreves virksomhetsområdet angitt mer presist med sikte på tildeling av næringskode, jfr. siste punkt i bestillingsskjemaet. Statistisk Sentralbyrå har en database som inneholder næringsbetegnelser og -koder for samtlige aktuelle virksomhetsområder.

6. Hvilke opplysninger om hovedselskapet/filialen skal man angi på brevark, fakturaer m.v.

Etter foretakslovens § 10-2 "skal filialens brev, kunngjøringer og andre dokumenter angi det register filialen er registrert i samt organisasjonsnummer." I tillegg skal filialen angi hovedselskapets navn med betegnelsen Ltd., hovedkontor og det engelske registreringsnummer. I forbindelse med registreringen gir Varjag et eksempel på hvordan disse opplysningene kan gis på brevark, faktura osv.

Det er meget viktig at disse opplysningene gis. Dersom forretningsforbindelser av brev, faktura eller annen informasjon ikke kan se at filialen hører under et selskap med begrenset ansvar, m.a.o. at "Ltd" eller "Limited" ikke er angitt, er det en risiko for at en domstol i et gitt tilfelle kan komme til at medlemmene av selskapets styre, evt. også aksjonærene, er personlig ansvarlig for hovedselskapets/filalens gjeld.

7. Åpning av bankkonto i Norge og England

Bankkonto i norsk bank kan åpnes når filialens norske firmaattest foreligger. Det første man gjør, er å sette selskapets aksjekapital inn på kontoen. Dette beløpet kan selvsagt benyttes i selskapets drift.

Det er ikke nødvendig å ha bankkonto i England. Enkelte finner det likevel hensiktsmessig å ha en bankkonto der. Med mange forretningsforbindelser i England er det enklere å foreta oppgjør når en har en engelsk bankkonto. På siden Linker har vi henvist til en bank der man kan åpne engelsk bankkonto, inkl. adgang til elektronisk pengeoverføring, VISA-kort m.v. Bankene vil selvsagt foreta en selvstendig vurdering av vedkommende før konto opprettes. Varjag tilbyr ut over dette ikke bistand til opprettelse av bankkonto i Norge/UK.

8. Kan vi bruke norsk i protokoller og referater?

Protokoll (referat) fra selskapets generalforsamlinger og fra styremøter i det engelske selskapet og i den norske filialen kan skrives på norsk. Bare i de tilfelle det er nødvendig å sende dokumentet til den engelske registreringsmyndigheten er det nødvendig å benytte engelsk, og i disse tilfellene vil Varjag som foretakssekretær ta seg av de formelle kravene.
Varjag tar seg av kontakten overfor engelske myndigheter både ved etableringen og senere. Vedtektene og stiftelsesdokumentet fra Varjag foreligger på engelsk med oversettelse til norsk.

9. Registrering av endringer mht. aksjonærer, styre, kapitalforhøyelse m.v.

Endringer når det gjelder den norske filialen, kan besluttes av styret for det engelske selskapet. Slike endringer skal registreres i Brønnøysund, ikke i det engelske registeret. Selskapet har selv ansvaret for å ordne dette.

Varjag melder endringer i aksjonærporteføljen til det engelske registeret ifm. selskapets årsmelding (annual return).

Endringer i styrets sammensetning og andre endringer, f.eks. kapitalforhøyelse eller endring av selskapets navn, kan registreres i det engelske registeret av Varjag.

10. Kan eiendom og utstyr benyttes som aksjeinnskudd?

Ja, eiendom, utstyr og andre verdier enn penger kan benyttes som aksjeinnskudd i et engelsk aksjeselskap. Dette kalles tingsinnskudd. Den enkleste framgangsmåte er å stifte selskapet med aksjekapital i penger, f.eks. kr 1000 (100 aksjer a kr 10), og deretter øke aksjekapitalen med et tingsinnskudd. Varjag kan gjennomføre denne transaksjonen.

11. Selskapet mitt er slettet. Hvordan få det i gang igjen?

SPØRSMÅL: Det firmaet som var min company secretary forsømte å sende inn annual return. Selskapet ble derfor slettet av det engelske registeret. Jeg må ha det igang igjen med samme org.nr. fordi selskapet står som tinglyst eier av en eiendom.

SVAR: Dersom selskapet er blitt slettet, er den enkleste og billigste løsning å stifte et nytt selskap, men dette løser ikke ditt problem. Ditt slettede selskap må gjenopplives i det engelske registeret. Gjenoppliving (restoration) kan bare skje ved en engelsk rettsbeslutning, noe som tar ca 1-3 måneder. Varjag setter opp de nødvendige dokumenter og sørger for gjenoppliving i direkte kontakt med vedkommende engelske domstol og det engelske registeret.

12. Kan en som har gått konkurs ha verv i et NUF?

DEN NORSKE FILIALEN: Det er ikke noe til hinder for at en som har gått konkurs kan være styreleder, styremedlem, styrevaramedlem eller daglig leder i den norske filialen av et utenlandsk aksjeselskap. Er vedkommende i konkurskarantene, kan han ikke inneha slike verv. Konkurskarantenetiden er normalt to år regnet fra konkursåpningen.

DET ENGELSKE HOVEDSELSKAPET: Det er ikke noe til hinder for at en som har gått konkurs, kan være styreleder eller styremedlem i et engelsk "limited company". Personer i engelsk konkurskarantene er på samme måte som i Norge forhindret fra å inneha slike verv. Personer i konkurskarantene i et annet land enn England, er ikke automatisk utelukket fra å ha verv som nevnt, men engelske myndigheter kan på grunnlag av en konkret vurdering kreve vedkommende fjernet fra sitt verv eller oppløse selskapet.

13. Kan et engelsk AS gi lån til medlemmer av styret / ledelsen?

Aksjelovene i EU/EØS landene har forbud eller restriksjoner når det gjelder lån til selskapets styre / ledelse. Etter engelsk aksjelov kan et aksjeselskap garantere for lån til "directors" (styremedlem / direktør) eller "anyone connected with them" for beløp opp til £5000. Videre tillates kortsiktige (maks. 2 måneder) "quasi-loan" for opp til £5000. Quasi-loan er et tilsagn fra selskapet om å refundere beløpet til låntakerens kreditor. Videre tillates lån uten øvre grense dersom lånet skal sette en "director" i stand til å "properly perform his duties" under forutsetning av at lånet på forhånd er godkjent av generalforsamlingen.

14. Kan en utlending være styremedlem / daglig leder i NUF?

Svaret er ja. Vedkommende må imidlertid søke om d-nummer/personnummer. 
Filialens forretningsadresse: Den norske filialen må ha en forretningsadresse i Norge.

15. Kan aksjer i et engelsk selskap pantsettes i Norge?

Svaret er ja. Det vi snakker om her, er aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister. Etter pantelovens § 4-2a kan disse aksjene pantsettes med mindre noe annet er fastsatt i selskapets vedtekter. Panteretten får rettsvern ved at selskapet får melding om pantsettelsen. Slik melding sendes til sekretærfunksjonen (company secretary), d.v.s. Varjag for våre kunder. Avtalen mellom pantsetter og panthaver kan bestemme at utbytte skal utbetales til panthaveren.

16. Når inntrer revisjonsplikt i Norge og i England?

NORGE: Filialen har ikke revisjonsplikt såfremt driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner, jfr. revisorloven § 2-1 annet ledd. Merverdiavgift regnes ikke med i det angitte inntektsbeløpet. Gjeldende praksis mht. handel med aksjer er at det er nettobeløpet som inngår i inntektsbeløpet, ikke totalbeløpet ved kjøp og salg av aksjeposter.

Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Antall ansatte er uten betydning for revisjonsplikten.

ENGLAND: Ingen revisjonsplikt dersom driftsinntektene er under £1 mill. og balansen er under £1,4 mill.

17. Kan et utenlandsk selskap ha flere filialer i Norge?

Svaret er nei. Det utenlandske aksjeselskapet registrerer seg i Brønnøysund (med eller uten eget styre for den norske filialen) og blir dermed et norsk-registrert utenlandsk selskap (NUF). Ett og samme utenlandske selskap kan til enhver tid bare ha én slik registrering i Norge.
Én og samme filial kan ha virksomhet på flere adresser i Norge. Dette skal i så fall registreres i Brønnøysund.

Det er selvsagt ikke noe i veien for at det utenlandske selskapet registrerer filial i andre land utenom Norge.
For sammenhengens skyld nevner vi at et utenlandsk selskap selvsagt kan stifte et eller flere datterselskaper i Norge. Disse datterselskapene må etableres i samsvar med den norske aksjelovens krav til f.eks. aksjekapital og revisjonsplikt.

18. Hvor åpnes konkursen dersom et engelsk selskap med NUF blir insolvent?

NUF er ikke et eget rettssubjekt, men en del av det engelske selskapet. Konkurs vil derfor bli åpnet i boet til det engelske selskapet inkl. NUF. Konkursloven § 146, 1. punktum, lyder: "Er skyldnerens virksomhet registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt hovedforretningssted." Dette betyr at for engelske selskap inkl. NUF, som har all sin virksomhet i Norge, vil konkursen bli behandlet av tingretten ved selskapets hovedforretningssted i Norge.

19. Partsevne. Hvem skal være saksøker / saksøkt?

Ved dom av 16.12.2008 slår Høyesterett fast at det er det engelske hovedselskapet som har partsevne overfor norske domstoler. Dette betyr at saksøker / saksøkt må være det engelske hovedselskapet, ikke NUF'et. Selskapets verneting er det sted der selskapet har sitt forretningssted i Norge, m.a.o. der NUF'et driver sin virksomhet.

20. Noen betraktninger omkring det å hoppe over gjerdet der det er lavest

Norske husmødre har gjennom mange år dratt over svenskegrensa for å kjøpe billigere matvarer. Landbruksministeren synes dette er veldig harry. Ja, så er vi harry da, sier husmødrene og drar av gårde igjen.

Flere hundre norske bedriftsledere har siden begynnelsen av 90-årene etablert bedrifter eller bedriftsfilialer i Estland, Latvia, Litauen og Polen fordi det er billigere å produsere der. Arbeidslønningene er lavere og rammebetingelsene bedre. Det som produseres, eksporteres tilbake til Norge og andre land. Usolidarisk? Tja? Ved denne omlokaliseringen overlever bedriften og hevder seg i konkurransen. Polske og baltiske arbeidere forlater køen av arbeidsledige. Kanskje ikke så veldig galt likevel?

Da Margarethe Thatcher ble statsminister i Storbritannia gikk hun inn for å gjøre det enklere å starte næringssvirksomhet. Som kjøpmannsdatter hadde hun sans for at det kanskje hadde noe for seg å stimulere mindre næringsdrivende til å komme i gang. Statistikken viste at den største veksten i arbeidsplasser kom fra småbedriftene. Storbedriftene var mer interessert i å kutte ned på antall arbeidsplasser. Noe av det hun gikk inn for var å forenkle prosedyrene for å starte aksjeselskap. Resultatet er at intet europeisk land har enklere, billigere og hurtigere ordninger for å stifte et aksjeselskap enn Storbritannia.

Et stigende antall norske næringsdrivende har bestemt seg for å benytte seg av det engelske aksjeselskapet som plattform for sin næringsvirksomhet i Norge. De følger eksemplet til andre mennesker og bedrifter i Europa som kikker over landegrensene og benytter seg av ordninger som kanskje er uvante, ikke så godt kjente, men likevel mer kostnadseffektive og tjenlige enn hjemlandets ordninger. Med samarbeidet i EØS/EU kommer det til å bli mer av dette på mange områder.

Vi snakker ikke om å seile under bekvemmelighetsflagg a la Liberia og Panama. Eller om å etablere selskaper i suspekte skatteparadiser med mangelfulle regelverk. Vi snakker om å benytte ordninger i ryddige, transparente, skikkelige land som Storbritannia som følger EU's strikte regler mot pengehvitvask, mot skatteunndragelser m.m. Land som kanskje er nesten like skikkelige som Norge? Kanskje?

Kanskje er ikke britene helt på jordet når de mener at det er unødvendig med strikte krav til aksjekapital for mindre foretak? Når de mener at for et mindre foretak er tilliten til menneskene bak foretaket viktigere enn en registrert startkapital som kan være brukt opp uken etter at foretaket startet? Kanskje har de et poeng når de mener at for et mindre foretak kan man lempe på kravet til revisor siden foretakets økonomi på grunn av dets beskjedne størrelse vil være rimelig oversiktlig? Og at i avveiningen mellom kostnadskrevende kontrollmekanismer på den ene siden og behovet for å stimulere nyetableringer på den annen side, må sistnevnte faktor veie tyngst?